Klasseromsrapport

Anne Berit Karlsson

Merknad: Opplegget følger tildels samme mønster som Før eksamen fra Nettverksbeøk. Læreren har i dette opplegget laget svaralternativene. 

Emne: Den andre verdenskrigen.

Tidspunkt: 02.04.01

9. klasse: 21 elever fordelt på 7 grupper (3 i hver gruppe). Gruppene satt sammen av meg.

Varighet: 5. og 6. time (også friminuttet)

Fremgangsmåte:

1.              Elevene sitter i grupper. Først skal de diskutere og komme med forslag til hva oppgaven ber dem om å svare på. De må begrunne og vise til oppgavelyden. Elvene får 5-10 minutter til å diskutere.

2.              Samtale med elevene for å komme fram til hvordan oppgaven skal besvares. 

3.              Elevene får utdelt fire svaralternativ. Elevene skal rangere svarene – hvilket de synes er det beste, nest beste osv. De skal begrunne rangeringen sin. Dette må elevene få god tid til å jobbe med. 

4.              Samtale med elevene om hvilket svaralternativ de synes er det beste og hvorfor. 

5.              Elevene skal sette karakter på det svaralternativet de synes er det beste og begrunne karaktersettingen sin. 

6.              Elevene skal vurdere om det beste svaralternativet deres kan gjøres bedre. De skal si noe om hvorfor og hva som kan gjøres bedre. 

7.        Elevene får i hjemmelekse å besvare oppgaven. Dette må de få rimelig god tid på. De vil få en karakter i samfunnsfag for innhold og en karakter i norsk for innhold, språk og formell ferdighet. (En er jo lærer i norsk også og ser muligheten til å slå to fluer ett smekk.)

Hjelpeark og svaralternativer

Elevbesvarelser

Sammenfatning av timen:
Elevene fikk utdelt oppgaven. Jeg leste oppgavelyden: 

Tyskland seiret på alle fronter de to første årene av Den andre verdenskrigen og erobret store deler av Europa, hurtigere enn noen kunne ha tenkt seg. Likevel tapte de krigen og kapitulerte 7. mai 1945. Hvorfor seiret Tyskland så overlegent de to første årene av Den andre verdenskrigen? Redegjør også for de årsakene som bidro til at Tyskland til slutt kapitulerte 7. mai 1945. Bruk det du har lest og lært om Den andre verdenskrigen når du svarer på oppgaven. 

Deretter ba jeg elevene diskutere og skrive ned forslag til hva oppgaven ber dem å svare på. Jeg ba dem å skrive på et kladdeark og ikke på oppgavearket. God aktivitet på alle gruppene. Etter ca 6 minutter var alle gruppene ferdig, og jeg ba om forslag.

Elevenes forslag: Vi skal redegjøre for årsakene/grunnene til at Tyskland seiret så overlegent de to første årene. Så skal vi redegjøre for de årsakene/grunnene som gjorde at Tyskland kapitulerte/tapte krigen. Alle gruppene var enige om dette. Jeg skrev dette på tavla.

Anne Berit: Ber oppgaven dere om noe mer?
Elevene: Ja
Anne Berit: Hva da?
Elevene: Vi skal bruke det vi har lest og lært.
Anne Berit: Hva skal dere gjøre da?
Elevene: Vi skal bruke læreboka og arbeidsboka
På tavla: Bruk læreboka og arbeidsboka

Jeg ba elevene skrive på oppgavearket det som stod på tavla.

Alle elevene fikk 4 svaralternativ til oppgaven, og gruppa fikk ett ”hjelpeark”, noe som gjør det lettere å sammenligne svaralternativene. 

Anne Berit: Nå skal dere lese og sette dere inn i disse 4 svaralternativene. Det er sikkert lurt å la en lese høyt og de andre følger med. Bruk ”hjelpearket” til å skrive de årsakene svaralternativene gir. Når dere har gjort det, sammenligner dere svarene og rangerer svarene – hvilket dere synes er det beste, nest beste osv. Rangeringen skriver dere på dette arket og begrunner rangeringen deres.

Alle gruppene jobbet godt og systematisk. De noterte på ”hjelpearket” og hjalp hverandre med å finne årsaker. Da de begynte på svaralternativ B, begynte de umiddelbart å sammenligne det med svaralternativ A og gjorde seg opp mening om hvilke av de to de syntes var det beste. Slik fortsatte de. Noen av elevene trodde at svaralternativ A eller B måtte være de beste ettersom de var de lengste, men etter å ha studert svaralternativ C og D var de ikke sikre. Et par av gruppene jobbet raskt og ble fortere ferdig enn de andre gruppene. Jeg ba disse om å tenke og samtale om hvordan de ville besvare oppgaven mens de ventet.

Etter ca 40  minutter hadde alle gruppene bestemt seg for hvilket de syntes var det beste og nest beste med begrunnelser, og de aller fleste gruppene hadde rangert alle svaralternativene. 

4 av gruppene mente at svaralternativ B var det beste, en gruppe mente A, en gruppe C og en gruppe D.    

De som hadde valgt svaralternativ B, hadde stort sett samme begrunnelse: Begge delene av oppgavene er godt besvart og redegjør for mange årsaker, særlig hvordan Hitler forberedte seg på krig. 

Den gruppa som hadde valgt svaralternativ A, kom med samme begrunnelse som A, men pekte på at dette svaralternativet redegjorde godt for det overraskende angrepet på Frankrike. 

Den gruppa som hadde valgt svaralternativ C, begrunnet sin rangering med at dette svaret redegjorde for tofrontskrigproblematikken og lynkrigen. 

Den gruppa som hadde valgt svaralternativ D, begrunnet sin rangering med at dette svaret redegjorde godt for lynkrigen og hva russerne gjorde for beseire tyskerne. 

Så ba jeg elevene sette karakter på det svaralternativet de syntes var det beste og begrunne karaktersettingen sin. Etter 5 minutter stoppet jeg dem.

 Svaralternativ B: 3 av gruppene ville sette karakteren 5 og en gruppe 4. De brukte stort sett samme begrunnelse som ved rangeringen, men pekte på at svaralternativet manglet viktige årsaker. 

Svaralternativ A: Gruppa satte karakteren 5. Samme begrunnelse som ved svaralternativ B. 

Svaralternativ C: Gruppa satte karakteren 5. Samme begrunnelse som ved svaralternativ B.

 Svaralternativ D: Gruppa satte karakteren 4. Samme begrunnelse som ved svaralternativ B.

 Anne Berit: Kan det svaralternativet dere synes er det beste, gjøres bedre?
Elevene: Ja.
Anne Berit: Hva vil dere gjøre for å skrive en bedre besvarelse?
Elevene: Vi vil bruke alle svaralternativene og skrive dem om til ett.
Anne Berit: Vil det være nok?
Elevene: Det er vel kanskje lurt å bruke læreboka og arbeidsboka for se om det er nok.
Anne Berit: Etter disse to timene, er dere nå bedre i stand til å besvare oppgaven?
Elevene: Ja
Anne Berit: Hvorfor?
En elev: Etter at vi har sammenlignet disse svaralternativene, ser vi hva som mangler, og du har gitt oss et godt grunnlag for å besvare oppgaven. Jeg synes det skal bli moro å skrive min besvarelse. Skal jeg levere den i morgen?
(Selvfølgelig varmet denne kommentaren en lærers hjerte.)

Timen var over.

Min vurderingen av gjennomføringen:

Tiden ble nok noe knapp. Jeg fikk ikke så god tid til å få i gang en diskusjon gruppene mellom om deres rangering av svaralternativene. Ettersom oppgaven er to-delt, kunne det kanskje ha vært lurt å dele den i to. Slik jeg gjennomførte oppgaven krevde den stor konsentrasjon av elevene. Noen av de svake hadde mot slutten vondt for å konsentrere seg, men alt i alt synes jeg det fungerte godt. Særlig fordi mange av elevene ga uttrykk for at de var skikkelig motiverte for å skrive sin besvarelse.

En forutsetning for å gjennomføre denne oppgaven, er at elevene er godt kjent med fagstoffet.