Etter å ha deltatt på dagseminar ved HiØ, ønsket jeg å teste uten noen aktiviteter for geografiundervisning som var blitt presentert der. Metoden ble introdusert av Dr. David Leat fra University of Newcastle og er utviklet gjennom forskningsprogrammet "Thinking through Geography".

I korthet går den ut på å dele inn klassen i grupper av 3-5 elever som utgjør et "stafettlag". Hver etappe går ut på at en elev fra hver gruppe kommer fram til kateteret, får se på en figur i 10 sekunder, og går deretter tilbake til gruppa. Før hver etappe begynner, skal gruppen samlet utarbeide en strategi for den som skal se på figuren. Gruppa skal skrive ned strategien på et ark. Målet er (selvsagt) å kunne gjengi mest mulig av figurens innhold.

Metodeforsøk 1:

Dette forsøket ble utført i geografi VK1 (videregående skole). Elevene har geografi 2 timer per uke som obligatorisk fag. Klassen består av 27 elever, noe over gjennomsnittet i kunnskapsnivå. Vi hadde akkurat avsluttet hovedemnet landformer, som blant annet inneholder delemnet "mineraler og bergarter".

Elevene ble informert om gangen i forsøket. De fikk opplyst at det var to figurer samtidig (se vedlegg 1 og 2), og at de bare fikk se figurene i 10 sekunder av gangen. Noen elever spurte om det var ukjente figurer, noe jeg bekreftet. Noen ba også om å få opplyst temaet, noe jeg ikke gjorde. De delte seg selv inn i 6 grupper med 4 elever i hver etter hvordan de var plassert i klasserommet (3 fravær).

Mye av forhåndsdiskusjonen gikk med til å peke ut startmann og ankerkvinne, og i mindre grad til å finne ut det jeg hadde formulert slik: "Dere må skrive ned hva førstemann skal se etter" , noe jeg presiserte for gruppene mens de diskuterte første strategi.

Etter at vi hadde gjennomført 4 etapper, følte alle gruppene at de trengte en ekstra etappe, noe de fikk anledning til. Også her gikk mye av forhåndsdiskusjonen ut på å velge ut den nye ankerkvinnen.

I den etter følgende oppsummeringen kom det fram at alle gruppene, med unntak av en, hadde fått tak i temaet ("the big picture") på minst en av figurene allerede på første etappe. Gruppen som bommet på temaet, hadde tolket granittsymbolene som vegetasjonssymboler for barskog, noe som for så vidt er ganske naturlig. Med utgangspunkt i at dette var et vegetasjonskart, hadde de derfor fått med seg langt mindre detaljinformasjon videre i løpet. De øvrige gruppene kunne gi en forholdsvis grei framstilling av innholdet i figurene.

Det var imidlertid vanskeligere for gruppene å uttrykke sin egen strategi. De måtte derfor ha stor hjelp av meg til å se det allmenne i situasjonen, det at vi må lære å lese en slik figur (all informasjon) lagvis. Vi formulerte det slik: Først prøver vi å få tak i temaet (overskriften). Deretter må vi se på det tekniske ved figuren ( tegnforklaringer, fotnoter, kolonne- og radoverskrifter, etiketter på akser, osv ). Neste punkt blir å få tak i mønsteret som finnes på figuren og å kunne gjenskape verbalt eller på annen måte det reelle innholdet i figuren. Til sist kan vi trekke inn annen kunnskap til å forklare det mønsteret vi ser på figuren.

Metodeforsøk 2:

Dette forsøket ble utført i en gruppe med elever som har valgt geografi som studieretningsfag. Gruppen besto av 10 elever og to lærere fra Bosnia-Herzegovina som var på besøk på skolen denne uka, men de kjente verken meg eller elevene fra før. De var heller ikke kjent med metoden, og de deltok derfor i forsøket på linje med elevene. Siden disse lærerne ikke behersket norsk, foregikk all kommunikasjon fra meg og i de to gruppene som lærerne deltok i, på engelsk. Denne ytre rammen samt erfaringene fra det forrige forsøket, gjorde at jeg denne gangen valgte å benytte én figur (vedlegg 3) i stedet for to. Elevene delte seg nå inn i 4 grupper med 3 personer i hver. For øvrig var ramme betingelsene like: Tema ikke oppgitt, ukjent figur, 10 sekunder på hver.

Gruppene følte denne gang (med unntak av gruppe 1) ikke noe stort behov for ekstrarunde (de vilole gjerne se mer på figuren, men kunne allerede etter tre ganger gi en ganske god framstilling av innholdet.

Gruppe 1 hadde valgt å sende en av lærerne ut på første etappe, men den språklige barrieren var selvsagt for stor til at hun kunne danne seg en oppfatning av temaet.

Den etterfølgende diskusjonen om de generelle trekk ved metoden var også enklere å gjennomføre i denne gruppa. Elevene er fra før mer vane med å lese og tolke figurer av liknende karakter, og har helt fra skolestart i høst øvd seg på dette i plenum.