Databaser er elektroniske arkivsystemer som gjør det mulig å lagre, organisere, sette sammen og trekke ut opplysninger meget raskt. En database krever at informasjonen må ha en bestemt form og struktur for å være søkbar, dvs. gjenfinnes. Å lage databaser krever derfor at en ordner og samler enkeltmomenter til begreper. Det er kjernen i begrepsdanning og begrepsutvikling og det sentrale kontaktpunkt til TT.

Spørring i databaser gir svar hurtig. Hypoteser kan raskt bekreftes, avkreftes og gi grunnlag for nye. Det kan skape en dynamikk i en undersøkelse som ikke manuell analyse gir.

I en TT-sammenheng vil elevenes egen konstruksjon av en database stå sentralt. Den viktigste byggekloss i en database er et felt. En database består av en rekke felter hvor hvert felt inneholder opplysninger av en bestemt type. Arbeidet med å sette opp en database krever derfor at elevene først må bestemme hvilke felter databasen skal inneholde. Feltet vil fungere som et begrep som en rekke enkeltfenomener skal ordnes inn under.

Arbeidet med å sette opp feltene i databasen krever en gjennomtenking av emnet og kan foregå med manuelle metoder: papir og tavle. Feltene, dvs. begrepene, bearbeides igjen når elevene legger inn data i feltene. Den tredje og siste bearbeiding av begrepene skjer under utpørringen.

Skal et databaseverktøy fungere godt i en TT-sammenheng, må verktøyet være bygd opp ut fra pedagogiske krav. Avstanden fra læring av IKT-ferdigheter til relevant faglig bruk må være så kort som mulig. Verktøyet bør videre ha egenskaper som gjør at begrepsdanning kan skje på ulike nivåer og være egnet både for lavt- og høytpresterende elever.

I Norge er det et svært lite utvalg av slike databaseverktøy. Slik der det ikke i England. Vi har prøvet tre databaseverktøy: Pinpoint, Data-power og FindIt! og blitt stående ved det siste som det mest hensiktsmessige i en startfase.

Den industrielle revolusjon - dybdykk i lokalhistorie (8. klasse)

Vietnamkrigen. Elevene lager database (10. klasse)