Kausalitet

Ronald Nolet, HIØ, ALU

NB ! Rapporten Ulykken viser hvordan samme materiale er brukt i en 10. klasse.

Studieenhet: Årskurs i samfunnsfag

Antall studenter: 21

Undervisningstid: 2 timer.

Del 1 Fortellingen
Undervisingen startet med en fortelling om Ole og Kari på vei til skolen (tegner på tavla et hus og de to skikkelser som forlater sitt hjem). I skolegården står en lærer som tar i mot elevene (tegner en skolebygning og en lærerskikkelse på tavla). Like ved skolen oppdager Ole en bygning under konstruksjon (tegner på tavla en halvferdig bygning). Ved siden av byggeplassen står en brakke. I brakken sitter det to arbeidere og drikker kaffe, en som røyker (tegner en brakkelignende bygning og to arbeidsfolk). Arbeiderne holder på å planlegge dagens gjøremål. De skal sprenge en liten fjellknaus like bak byggeplassen for å utvide arealet. En av arbeiderne har satt en kiste med dynamitt utenfor brakka (tegner på tavla en kiste med dynamittgubber i). Ole blir nysgjerrig. Han har fortsatt 10 minutter igjen før timen begynner og stikker av (ved skoleporten) til byggeplassen. Der oppdager han de store ”kinaputtene”. Den røykende arbeideren pleide alltid å legge en eske fyrstikker på vinduskarmen, fordi han ofte har problemer med å finne fyr når han skal tenne sigaretten. Ole oppdager fyrstikkene, og tenner på en dynamittgubbe. Hele kassa går i lufta med et digert smell (tegner en eksplosjon). Ole og arbeiderne stryker med i eksplosjonen, og deler av skolebygningen får stor medfart. Sjokk og fortvilelse i nærmiljøet. De stiller seg spørsmålet: Hva har skjedd…hvorfor kunne dette skje….hvem har ansvaret???

Del 2 - Første oppgave
Studentene sitter i grupper på tre. De får følgende spørsmål:

Hvem har ansvaret for at denne tragiske hendelsen kunne skje? Hvorfor kunne dette skje?

Gruppene får 15 minutter til å besvare spørsmålene. Presiserer at det ikke finnes noe rett eller galt svar.

Del 3 Debriefing (rekonstruksjon) Jeg stiller spørsmålet i plenum:

Hva har du lært av dine medstudenter? Har dine medstudenter lært deg noe nytt?

Jeg tegner en matrise på tavla med totalt 21 bokser, fordelt slik: 7 grupper ganger tre personer. Krysser av ja eller nei

Resultatet: 11 studenter svarte ja, og 10 svarte nei.

Kommenterer betydningen av gruppearbeid: tre hoder til sammen er klokere enn bare ett hode. Hjerneforskere mener at vi bare bruker 3-4 % av vår hjernekapasitet. Er vi sammen om å l øse problemer av denne art, for eksempel i grupper på tre, bruker vi til sammen 10 – 12 %.

Hva har dere kommet fram til?

Jeg skriver på tavla de ulike forslag fra de forskjellige gruppene:

Ansvar	Faktorer
Foreldre	Skulle lært Ole ikke å leke med fyrstikker
Lærer	Skulle ha passet bedre på elevene
Arbeidere	Skulle ikke ha latt dynamittgubbene ligge ubeskyttet utenfor byggeplassen
Entrepenøren	Skulle ha sikret området med gjerder
Byggherren / Kommunen	Skulle ha inspisert området før sprengning
Politiet og Brannvesenet	Skulle ha vært på plass når sprengning i nærheten av en skole foregår (føre var prinsippet)
Staten	Overordnet ansvar (?)

Jeg rekapitulerer svarene og omgrupperer faktorene i følgende klassifikasjoner.

1. Oppdragelse og holdningsskapende arbeid
2. Sikring av området
3. Inspeksjon

Forkarer forskjellen mellom reelt ansvar og formelt ansvar, og gjennomgår deres liste på nytt ut fra reelle og formelle ansvarsfaktorer.

Jeg trekker fram forskjellene mellom (skriver på tavla):

• Utløsende årsaker
• Medvirkende årsaker
• Grunnleggende årsaker

Del 4 – Andre oppgave
Gruppene får nå 15 minutter for å skrive en kort rapport over hendelsen og ansvarsforholdene, max. 30 setninger eller en A 4 side. Rapporten er tenkt brukt i en utredning om hendelsen. Gruppene skal bruke årsakskategoriene og lage en felles beskrivelse av hele sakskomplekset.

Del 5 – Endelig debriefing
Studentene får på nytt spørsmålet:

Hva har du lært av dine medstudenter? Har dine medstudenter lært deg noe mer?

Jeg bruker samme matrisen.

Resultatet: 20 ja og 1 nei.

Jeg brukte noe tid på utdype denne vesentlige endringen. Dersom vi blir gjort oppmerksom på det, blir vi flinkere til å lytte og lære av hverandre. Vi oppdager at andre har viktige kunnskaper å bidra med.
   Rapportene ble ikke samlet inn. Jeg fant det ikke nødvendig, ettersom jeg gikk gjennom hovedinnholdet i plenum med studentene.
   Årsakskategoriene viste seg å være svært nyttig for forståelsen av både hendelsen og ansvarsforholdene rundt den. Alle gruppene pekte ut medvirkende årsaker (lærer, arbeidere, foreldrene, politiet og brannvesenet) og den utløsende årsaken (Ole tenner på lunta). Uenigheten mellom studentene var om byggeherren (kommunen/staten) eller om entreprenøren var den grunnlegende årsaken til at hendelsen kunne skje.
   Studentene så klare gevinster i denne kategoriseringen av årsakssammenhenger, og mente at dette var anvendelig også for andre, samfunnsvitenskapelige problemstillinger.