Etter å ha deltatt på en engelsk lærerkonferanse om Thinking Skills i Newcastle 15. og 16. September 2000, hvor vi fikk vårt første kjennskap til Thinking Skills, ønsket Inger Haugen og undertegnede, Per Olav Kallestad, å prøve ut metodikken i 10. klasse på vår skole.

I samfunnskunnskap fant vi en oppgave hvor elevene skulle vurdere hvilke konsekvenser det ville få hvis en stor bedrift etablerte seg i deres nærområde. Vi fant at dette var et utgangspunkt som egnet seg godt til TT. Vi valgte ”sorterings” strategien og laget et sett med utsagn/argumenter(20 stk) som alle hadde med nevnte utbygging å gjøre. Elevene fikk utlevert ”the magic sheet”( et stort hvitt ark(A 2)), og ble informert om at dette var arbeidsbordet på hvilket alle lappene hele tiden skulle ligge, og hvor ingen andre ting skulle befinne seg. Vi la opp til 4 forskjellige øvelser hvor sortering, vurdering, veiing var hovedelementer.

Kopieringsoriginal

Øvelse 1
Elevene fikk beskjed om å sortere alle de 20 argumentene i rekkefølge diagonalt nedover arket etter hvilken verdi argumentet hadde. Viktigste først og det mest perifere sist.

Øvelse 2
Nå fikk elevene beskjed om å sortere argumentene i 4 kolonner ved siden av hverandre.

Når alle var ferdig med dette, skulle elevene finne en god overskrift til hver kolonne.

Øvelse 3
Her fikk elevene beskjed om å sortere argumentene i 4 kolonner med overskriftene: Viktige argumenter for bygging av denne bedriften, uviktige argumenter for. Viktige argumenter mot, og uviktige argumenter mot.

Øvelse 4
Her skulle elevene sortere argumentene fra en sirkel i midten og utover, hvor de beste likeverdige argumenter skulle ligge i en sirkel rundt sentrum og så skulle argumentene legges i sirkler utover med de minst relevant lengst ute.

Erfaringer fra utprøving av Thinking Skills (TS) i samfunnsfag i to klasser ved Kråkerøy ungdomsskole i oktober 2000.

Elevene jobbet sammen i grupper på 4 og 5. Det ble svært stor elevaktivitet rundt oppgaven, de aller fleste deltok med liv og lyst og diskusjonene gikk høyt. Vi så at det bl. a. var forskjell på gutters og jenters verdigrunnlag som førte til diskusjon. Mange av elevene var flinke til å argumentere for sine synspunkter, og alle gruppene kom fram til en nogenlunde omforent rekkefølge under øvelse 1. Øvelse 2 gikk også bra, og flere av gruppene begynte å lage overskrifter før de ble bedt om det. Da vi gjennomgikk de forskjellige overskriftene, viste det seg at gruppene hadde kommet fram til 7 – 8 forskjellige ”headinger”, men alle var brukbare sett ut i fra de foreliggende argumenter. Øvelse 3 gikk også svært greit, og det var stort sammenfall mellom kolonnene hos de forskjellige gruppene. Her trakk vi en parallell til kommunens politikere som alltid må vurdere pro et contra i saker som gjelder utbygging, og som får store konsekvenser for kommunen. Med bakgrunn i elevenes egen uenighet, trakk vi så en parallell til de forskjellige partienes synspukter som jo også varier ut i fra partienes forskjellige verdigrunnlag og ståsted. Forhåpentlig bidro dette til at de bedre forstår hvorfor det er uenighet mellom de politiske partiene.

Øvelse 4 fikk vi ikke tid til i noen av klassene. Det virket som om tiden gikk ekstra fort i disse timene både for oss som ledet arbeidet og for elevene,det ga de i alle fall uttrykk for.

De to klassene vi gjennomførte oppgaven i er svært forskjellige. B klassen som gjorde oppgaven først er svært skoleflinke, men stille og vanskelige å få i tale. Men oppgaven førte til stor aktivitet og stor deltagelse. Med andre ord, den var i stand til å engasjere en klasse hvor det kreves ”mye” for å få elevene på banen. C klassen hvor det er noen ”ustrukturerte” elever og hvor samtale lett kan trekkes i gang, var også raskt i gang, og selv om noen få prøvde å avspore debatten ved å satse på de opplagt "gale" argumentene var engasjementet stort og diskusjonen gikk høyt. Med andre ord, oppgaven fungerte godt i begge klassen selv om de i utgangspunktet er noe forskjellig.