Skolen: Offentlig skole (11-18 år). Kommunen har satset mye på å bygge ut et senter i forbindelse med skolen, med idrettsanlegg osv. Skolen av eldre årgang, men nyoppusset.

Område: Betydelige sosiale problemer, stor arbeidsløshet, mange aleneforsørgere.

Lærer: Ung og relativt nyansatt lærer i slutten av 20 årene. Kvinne.

Klassen: 8. klasse. (Year 9). 18 elever. Skolen fordeler elever på klasser etter flere kriterier, bl.a. evner. Denne klassen tilhørte nest nederste "set" med mange svake elever. Flere var dårlige til å lese og skrive. En kunne knapt lese og skrive og fikk litt ekstra hjelp av læreren til å gjøre oppgaven. Flere elever med flerkulturell bakgrunn. Læreren arbeidet med å få ned fravær og forsentkomming. Enkelte elever var preget av manglende hjemmeomsorg.

Fag: Geografi. Klassen arbeider med Japan som emne.

Aktivitet: Bygger på læringsstrategien "Map memory".  Elevene skal i grupper samarbeide om å gjengi et temakart, enkelt bilde eller grafisk fremstilling. Se også rapport nr. 12, og rapport 14 for varianter av denne aktiviteten.

Timens varighet: 55 min.

Materiale: Et A-4 ark som viser et japansk matbord med retter. Navn på rettene på japansk. Laget av læreren.

Sammenfatning av timen: Grupper på tre eller fire. Noen satt i sine vanlige grupper, de som var til overs på grunn av fravær valgte selv samarbeidspartnere. (Friendship groups). Hver gruppe skulle samarbeid om å kopiere arket etter hukommelsen. Elevene kjente aktiviteten fra før og trenge ikke lang innledning for å komme i gang. En elev fra hver gruppe kom frem til  kateteret og studere tegningen som læreren viste dem i 15 sekunder. Elevene skulle så gå tilbake til plassene sine og reprodusere lærerens tegning etter hukommelsen til sin gruppe i løpet av 5 - 7 minutter. Deretter gikk neste elev opp og fikk se tegningen i løpet av 15 sekunder. Så tilbake til gruppen for å utvikle tegningen videre. Elevene samarbeidet lite om strategier for å hente og memorere opplysninger i de første rundene. Først etter at alle hadde vært oppe og sett på lærerens tegning, kom diskusjonene ordentlig i gang om "strategisk" planlegging: Hva skulle neste elev se etter ?

Debriefing: Hver elev fyller ut sin egen elevlogg. Til hjelp hadde læreren festet på tavla en del kort med ord som de kunne bruke i loggen sin. Kort sjekk først at elvene skjønte ordene som stod på kortene.

Loggen spurte:
1. Hva gjorde du i denne timen?
2. Hva lærte du i denne timen?
3. Hvordan hjalp denne timen deg til å lære å tenke? Prøv å gi noen eksempler.
4. Hvilken del av timen synes du var mest nyttig?
5. Hvorfor syntes du dette var nyttig?

I de siste åtte minuttene tar læreren en runde og spør hver gruppe om hva de syntes var bra eller interessant med timen.  I klassediskusjonen var det ofte noen som ville bryte inn og komme med sine meninger. Læreren konsentrerte etter hvert samtalen om hvordan de løste oppgaven som gruppe.