Skolen: Offentlig skole med ca. 900 elever. 11 - 18 år. To lange bygninger som lå speilvendt mot hverandre med byggeplass i mellom, og ny bygning under oppføring. 6th form (videregående skole) i egen bygning.

Område: Lavere middelklasse/arbeiderklassestrøk med betydelig arbeidsløshet (både 2 og 3 generasjons arbeidsledige). Flere foreldre har et dårlig forhold til skolen.

Lærer: Deltar i nettverk av skoler som arbeider med å utvikle metakognitive læringsmetoder. Mann.

Klassen: 7. klasse (Year 8)). 20 elever. Skolen fordeler elever på klasser etter flere kriterier, bl.a evner. Denne klassen tilhørte "low achievement/abillity" Alle har skoleuniformer.

Fag: Engelsk.

Aktivitet: Mind Movies – ”Meteorer som faller ned over Newcastle” . Elevene skal tenke seg, identifisere seg med, forestille seg, beskrive både på det følelsesmessige- og konkrete plan hva som vil skje hvis en meteor faller ned i Newcastle.

Timens varighet: 50 minutter. 6. time, sent på dagen.

Materiale: Detaljkart over Newcastle, inkludert området hvor elevene bor.

Sammenfatning av timen: Læreren starter timen med å minne elevene på at denne timen hadde de i forrige uke, men at den ble mislykket fordi de var så urolige. Han gjør en avtale med elvene at de ikke skal snakke i munnen på hverandre, at de skal rekke opp handa og vente til de blir spurt. Så begynner læreren å fortelle at de skal tenke seg en situasjon hvor det er meldt at meteorer vil falle ned over Newcastle. Han beskriver litt om hvordan dette vil arte seg. Det er beregnet at de vil nå bakken klokka 18.00. Det er ti minutter igjen. Elevene får i oppgave å skrive ned hva de tror de vil føle i denne situasjonen.
  Flere elever har problemer med å finne ord for hva de tror de vil føle og må hjelpes i gang. Noen elever har problemer med å skrive ordene og må få hjelp til å stave riktig. Elevene er urolige, vipper på stolen, er opptatt av andre ting, konsentrer seg ikke om det de skal og må stadig bli minnet på hva de skal gjøre.
  Etter ca. 10 minutter ber læreren om svar. Mange elever rekker opp hånda og vil svare.
  Den første får svare i fred, men så begynner de å snakke i munnen på hverandre. Læreren må stadig minne dem om avtalen som ble gjort i begynnelsen av timen. Noen elever får sterk irettesettelse, og et par blir truet med at de vil bli sendt ut av rommet. Læreren skriver elevenes svar på tavla:

• nervous
• upset
• frightened
• afraid
• paralysed
• excited
• uncertain
• amused

Elevene blir spurt om hvorfor de vil føle dette. Det har de vanskelig for å uttrykke, og klassen blir urolig igjen. Nye irettesettelser. De fleste av svarene dreide seg om at de var redde for å dø, at familien skulle dø, noen svarte at det var litt spennende fordi dette hadde de ikke opplevd før.
  Så deler læreren ut kart hvor han har merket av hvor meteorene vil falle ned. De vil falle ned der hvor flere av elevene bor, og dette oppdager de fort. Neste oppgave: nå har meteorene falt ned. Læreren beskriver litt om hva som da vil skje; eksplosjoner, bygninger jevnet med jorda, store skader på andre bygninger, knuste vindusruter, ødelagte biler, branner, røk, støv, ambulansesirener, rot og rask og rot over alt osv. Deretter ber han dem om å skrive ned hva de så vil gjøre. Elevene mister fort konsentrasjonen og blir urolige, nye irettesettelser. Etter 5-6 minutter ber læreren om svar. Elevsvar:

• Gå ut og se på skadene
• Se om familien er live
• Ringe politiet
• Ringe ambulansen
• Ringe brannvesenet

• Blod
• Røk
• Knust glass over alt
• Døde og skadde mennesker

Elevene får i hjemmelekse å skrive ferdig avisreportasjen. Flere elever sukker over dette og prøver å gi arket tilbake til læreren, men får streng beskjed om at dette er hjemmelekse. Timen er over.
  Samtale med læreren etterpå: ”Jeg synes denne timen ikke ble så ille som jeg fryktet. Elevene var ikke så urolige som forrige time, kanskje takket være at dere var tilstede.” (Det stemte nok, for vi hjalp til med å holde ro ved å sende strenge blikk, be de nærmeste elevene om å være rolige.)