TT i NSM

Ronald Nolet, HIØ, ALU

Et undervisningsopplegg for NSM (Natur – Samfunn og Miljø) ved Høgskolen i Østfold, ALU – høsten 2000 – ”Thinking Skills – begrepskartografi”

Tema: Miljøsyn

Antall studenter: 60, fordelt i to grupper på 30 i hver klasse.

Tidsbruk: 2 undervisningstimer per gruppe.

Forberedelser:
Lage ferdig et kopieringsark med fem tomme firkanter à 5 ganger 3 cm. fordelt med en i midten og en i hver sin kant av arket. Kopierer disse opp i 40 eksemplarer pluss noen reserve.

Gjennomføringen:
Startet undervisningen med en kort gjennomgang av begrepet metakognisjon og ”Thinking Skills”, og brukte Bruner, Dewey og Vygotsky som modeller bak ”Learning of how to think of doing it” og satte dette opp mot ”Learning by doing”, for å få fram det metakognitive perspektivet – tidsbruk ca. 10 min.

Fase 1. (Begrepsdanning)
Studentene ble fordelt etter hvordan de satt, i grupper på 3. De fikk deretter følgende oppdrag:
   Ta utgangspunkt i begrepet miljø, hva forbinder du med dette begrepet? Det ble opplyst om at de skulle skrive ned i stikkordsform de begrepene som de forbinder med miljø. Studentene fikk 10 minutter i gruppene. De ble opplyst om at det ikke finnes rette eller gale svar eller forslag.
  Noen grupper hadde så mange som 20 stikkord, andre mye færre (6 –7) etter 10 minutters diskusjon i gruppene.

Fase 2. (Kategorisering)
En kjapp liten oppsummering ble gjennomført med plenumsspørsmålet: Hvordan var gruppediskusjonene? Noen hadde kommentarer, andre ikke alle kommentarene var positive.
   De ble gitt et nytt oppdrag: Trekk fram 5 stikkord som du mener er de viktigste i forhold til begrepet miljø. Studentene fikk 3 minutter til å enes om de fem stikkordene som gruppen oppfattet som det viktigste.
   I mellomtiden ble tavla delt inn i 10 stolper à fem linjer.
   En representant fra hver gruppe ble bedt om å skrive ned de fem stikkordene som gruppen var kommet fram til på tavla. Totalt ble 50 stikkord lagt fram. Noen stikkord var like, og andre var forskjellige fra gruppe til gruppe.
   Studentene fikk i oppdrag å kategorisere (redusere) samtlige stikkordene fra tavla i totalt fem kategorier. De fikk 10 minutter å arbeide i gruppen med dette oppdraget. De ferdig kopierte arkene ble nå delt ut, en til hver gruppe. Gruppene skulle deretter skrive inn de fem stikkordene/kategoriene i hver sitt felt. Det var en føring med opplegget: de skulle plassere den viktigste kategorien i midten av arket.
   I denne fasen kom det tydelig fram ulikhetene i synet på miljø: hva er viktigst. – mennesket eller miljøet (naturen) som sådan.

Fase 3 (Begrepsassosiasjon - og sammenhenger)
Studentene ble nå spurt om hva de assosierte med og hva de mente var sammenhengene mellom de ulike kategoriene de var kommet fram til. De fikk altså i oppdrag å ”linke” de ulike kategoriene sammen med piler og linjer, og begrunne hver link i stikkordsform på arket. De fikk ytterligere 10 minutter på dette oppdraget.
   Studentene fikk så oppdraget å legge til en kategori som de mente var ”uteglemt” eller ikke var kommet med i sine kategorier. De fikk 3 minutter.

Fase 4 (Rangering)
Gruppene ble bedt om å klippe ut de fem kategorier (pluss eventuelt en kategori – se ovenfor). De ble bedt om å rangere disse etter betydning for miljøet: mest viktig og minst viktig på et blankt ark med høyre topp for mest viktig og venstre bunn for minst viktig. Det ble også bedt om en kort begrunnelse for sine valg. De fikk 5 minutter på dette oppdraget.
   I mellomtiden ble det på tavla tegnet inn ti ”blanke ark”. En representant for hver gruppe ble bedt om å komme på tavla og i stikkordform legge fram hva gruppen var kommet fram til. Begrunnelsene drøftes i plenum etterpå.

Fase 5 (Debriefing)
Ta utgangspunkt i hva som står på tavla, og be hver gruppe raskt å begrunne sitt syn i rangeringen foretatt i fase 4. Så ble studentene i plenum spurt:

• Hvordan gikk du/dere fram i gruppen for å komme fram til disse svarene?
• Hva har denne formen for undervisning lært deg av kunnskaper om miljøet?
• Fikk du noen nye ferdigheter (læring av og lytte til andre i gruppen)?
• Hvordan var dynamikken i gruppene?
• Hvilke problemer støtte gruppen på underveis?
• Hvordan ble uenigheter i gruppen løst?
• Det ble også stilt spørsmål om hva studentene mente var læringseffekten i grunnskolen ved en slik framgangsmåte i forbindelse med miljøundervisning på mellomtrinnet og ungdomstrinnet.