Kasseromsrapport

Bjørn Ingvaldsen, Risum ungdomsskole, Halden

Klasse: 9. klasse. En av klassene har hatt en del TT-timer, mens den andre har TT for andre gang. Den samme læreren holdt begge timer, men underviser vanligvis ikke den ene klassen. 

Fag: Norsk

Time: 6. time, 45 minutter

Lærer: Bjørn Ingvaldsen

Læringsstrategi: Tabu

Materiale: Ett A-4 ark med 12 kort og tabuord for begreper tilknyttet norskfaget.

Instruksjon:
Elevene ble bedt om å sitte to og to sammen. De fikk beskjed om at de skulle få utdelt et kort med et ord, uttrykk eller begrep på. Hvert par skulle få fem minutter til å lage en forklaring der de ikke fikk bruke noen av de fem ordene som var tabu på hvert kort. Forklaringen skulle vare maks 15 sekunder, så det var viktig at de tenkte seg godt om og brukte de fem minuttene på en fornuftig måte. Forklaringen skulle skrives ned på ark, slik at hvert ord ble nøye vurdert. Som en motivasjonsfaktor ble det også poengtert at hvert par ville få ett poeng for hvert av de andre parene som gjettet riktig på deres forklaring. De parene som klarte å gjette riktig skulle også få ett poeng. Dette ble gjort for at alle elevene i klassen skulle være skjerpet mens forklaringene ble lest høyt for klassen. Til slutt ble elevene spurt om de hadde forstått oppgaven. I begge klasser kom spørsmålet om kortene var ulike, og etter et bekreftende svar på dette ble samme spørsmål stilt på nytt fra lærer. Etter taus nikking og noen spredte ja, ble tabukortene delt ut. 

Aktiviteten:
Parene satte øyeblikkelig i gang med oppgaven, og etter et par minutters jobbing, var enkelte par ferdig. Dette var felles for begge klasser. Lærerens oppgave ble da å utfordre elevene til å tenke gjennom forklaringen minst en gang til. Nesten uten unntak var alle parene allikevel fornøyde med forklaringene sine. Da fem minutters pararbeid var ferdig, var tiden inne for opplesing. Ett og ett par skulle lese sin forklaring, og de andre parene skulle skrive ned det de trodde var det riktige ordet, uttrykket eller begrepet uten å si det høyt.

Eksempler på elevenes forklaringer:

Stikkord (tabuord: småord, notere, huske, teknikk, oversikt): ”Det er ord som blir skrevet ned fra en tekst for at man senere kan se tilbake på ordene så man ikke glemmer teksten. Det er en bra måte å lage en tekst på.” 

Eventyr (tabuord: sjanger, magisk, troll, fortelling, overnaturlig): ”Det var en gang en prinsesse som bodde i et slott, og prinsesse Märtha Louis leser på barne-TV. Det er ikke stedfestet eller tidfestet. Asbjørnsen og Moe samlet på dem.” 

Substantiv (tabuord: ordklasse, fellesnavn, egennavn, entall, flertall): ”Kan bøyes i flere former. Brukes som subjekt i setninger. Kan både være ting og navn. Kan brukes i både bestemt og ubestemt form. Deles inn i to grupper.” 

Muntlig (tabuord: lese, snakke, fortelle, svare, spørre): ”Måten vi hører opp leksene på. Når man gjør en oppgave ved å preke, gjør vi den på denne måten. Læreren vår sier at det er for mange som ikke er aktive på denne måten.”

Først etter at alle par var ferdige med opplesingen, fikk de fasiten. Parene rettet selv, og for å lage litt spenning ut av det, ble hvert pars score opplyst.

Debriefing: Startet med spørsmålet: ”Hvordan kom dere fram til forklaringene deres?” Elevene i begge klasser svarte at de hadde prøvd å gjøre forklaringene så lette som mulig for at flest mulig grupper skulle klare å gjette riktig. De hadde prøvd å finne synonymer til tabuordene, de hadde prøvd å være minimalistiske (unngå for mange overflødige ord) og de hadde tenkt på hvordan de selv ville at andre skulle forklare ordene, uttrykkene eller begrepene selv. Læreren stilte små spørsmål eller kom med små kommentarer underveis slik at samtalen ble holdt i gang. Elevene fikk også tid underveis til å tenke seg om før de kom med utdypende kommentarer. Eksempler på utfyllende spørsmål som ble stilt: ”Hvilke vanskeligheter støtte dere på?” ”Hvorfor var det vanskelig?” ”Fikk noen par enklere oppgaver enn andre?” ”Hvordan fungerte samarbeidet?” etc.

På spørsmål om læringsutbytte av aktiviteten, svarte flere av gruppene at de ble bevisst på viktigheten av å uttrykke seg presist. Det ble poengtert fra flere av parene i begge klasser at omtrentlige forklaringer kan skape mer forvirring enn oppklaring.

Bridging: På spørsmål om læringsutbytte av aktiviteten kunne overføres til andre fag, var svaret elevene ga ganske entydig. De mente at det var viktig å bruke språket presist, spesielt i faglig arbeid. Under prøver kunne denne bevisstgjøringen føre til at de kom vekk fra utenomsnakk og beveget seg på kanten til ikke å svare på det oppgaven ba om. I tillegg mente elevene det var viktig å bli bevisst presis språkføring i langsvarsoppgaver og i muntlige oppgaver. På spørsmål om de trodde de kunne lage egne tabuord til andre elever i klassene, svarte elevene at det ville både være nyttig og morsomt. Da måtte de være klar over hvilken forklaring de ønsket etter å ha laget tabuordene, samtidig som de mente at det ville være nødvendig med en total forståelse av begrepene de jobbet med. I det hele tatt mente elevene at tabuaktiviteter måtte være en god og morsom måte å drive begrepstrening på.