Merknad: Denne timen fulgte umiddelbart etter en time med samme lærer og emne, og i samme klasserom. Se rapport nr. 2.Det ga mulighet til å observere samme læringsstrategi og samme oppgave med elever nær "bottom set" (rapport nr. 2) og nær "top set" i neste time (rapport nr. 3).Se avsnittene Undervisningsopplegg, Debriefing og Forskjeller nedenfor.

Skolen: Offentlig skole (11-18 år). Kommunen har satset mye penger på å bygge ut et senter i forbindelse med skolen, med idrettsanlegg osv. Selve skolen er mye eldre, men nyoppusset.

Område: Betydelige sosiale problemer, stor arbeidsløshet, mange aleneforsørgere.

Lærer: Ung og relativt nyansatt lærer i slutten av 20 årene. Kvinne.

Klassen: 8. klasse (Year 9)..24 elever. Skolen fordeler elever på klasser etter flere kriterier, bl.a. evner. Denne klassen tilhørte nest øverste nivå (top set).  Flere elever med flerkulturell bakgrunn.

Fag: Geografi. Klassen arbeider med Japan som emne.

Aktivitet: Bygger på læringsstrategien "Map memory".  Bygger på læringsstrategien "Map memory".  Elevene skal i grupper samarbeide om å gjengi et temakart, enkelt bilde eller grafisk fremstilling. Se også rapport nr. 12 og rapport nr. 14 for varianter av denne aktiviteten.

Timens varighet: 55 min.

Materiale: Et A-4 ark som viser et japansk matbord med retter. Navn på rettene på japansk. Laget av læreren.

Sammenfatning av timen: Grupper på tre eller fire. Noen satt i sine vanlige grupper, de som var til overs på grunn av fravær valgte selv samarbeidspartnere. (Friendship groups). Hver gruppe skulle samarbeid om å kopiere arket etter hukommelsen. Elevene kjente aktiviteten fra før og trenge ikke lang innledning for å komme i gang. En elev fra hver gruppe kom frem til  kateteret og studere tegningen som læreren viste dem i 15 sekunder. Elevene skulle så gå tilbake til plassene sine og reprodusere lærerens tegning til sin gruppe etter hukommelsen i løpet av 5 - 7 minutter. Deretter gikk neste elev opp og fikk se tegningen i løpet av 15 sekunder. Deretter tilbake til gruppen for å utvikle tegningen videre. Gruppene bestemte  i hvilken rekkefølge gruppens medlemmer skulle gå til kateteret, noen grupper diskuterte hva hver enkelt skulle se etter. Aktiviteten var høy, og de fleste gruppene fikk til et brukbart resultat. En gruppe på to elever fikk lite til.

Debriefing: Hver elev fyller ut sin egen elevlogg. Til hjelp hadde læreren festet på tavla en del kort med ord som de kunne bruke i loggen sin. Kort sjekk først at elvene skjønte ordene som stod på kortene.

Loggen spurte:

1. Hva gjorde du i denne timen?

2. Hva lærte du i denne timen?

3. Hvordan hjalp denne timen deg til å lære å tenke? Prøv å gi noen eksempler.

4. Hvilken del av timen synes du var mest nyttig?

5. Hvorfor syntes du dette var nyttig?

Elevene brukte en del tid på denne oppgaven, og kom fram til ganske reflekterte synspunkter.

Til slutt (7-8 min) klassediskusjon der hver gruppe ble stilt direkte spørsmål om hvordan de hadde gjort arbeidet. En gruppe tok opp samarbeidsproblemene sine. Et spørsmål dreide seg om hvem som fikk gå opp flere ganger, og hvorfor nettopp de fikk gå opp. Diskusjon om hvorvidt gruppa hadde en diskusjon om strategier for arbeidet. Noen grupper hadde det, og noen forandret strategi underveis. Utdyping av hvorfor ble gjort. Diskusjon om denne arbeidsmåten ville føre til at de husket bedre det de hadde lært. Flere mente det.

Forskjeller til klassen med lavtpresterende elever (rapport nr. 2):

• Elevene planla bedre og fra et tidligere tidspunkt i aktiviteten.
• Elevene stilte spørsmål til tegneren.
• Elevene var mer støttende mot hverandre.
• Elevene ga beskjeder om hva nestemann skulle se etter.
• Elevene brukte sin bakgrunnskunnskap om Japan.