TT-NOR (tilbake til start)
Emneoversikt
- Nettverkbesøk
  - TT i England
    Backpacker i Brasil
    Backpacker i Sør-Afrika
    Måltid i Japan
    Nytt Måltid i Japan
    Familien Hecht
    Lag et dyr
    Meteoren
    Stormutsatt
    Hjem for Hvem?
    Frontruta
    Straffetoktet
    California
    Orkanen
+Læringsstrategier
+Praksis i Norge
+IKT
Biografi 2001
Litteratur
Kurs
Lukket del
Menybunn
Teching Thinking Norway
Straffetoktet
Klasseromsrapport nr. 11

Skolen: Offentlig skole med visse selvstyremuligheter ved ansettelse av lærere. Ca. 1200 elever. 11 - 18 år. ”Moelvenbrakker” i tillegg til skolebygningen. Klassen holdt til i en slik brakke. Skolen tilhører gruppen ”Beacon schools” (fyrlykt) ut i fra oppnådde resultater og kontinuerlig utviklingsarbeid.

Område: Lavere middelklassestrøk, betydelig arbeidsløshet, minkende.

Lærer: Deltar i nettverk av skoler som arbeider med å utvikle metakognitive læringsmetoder. Kvinne. 27 år.

Klassen: 7. klasse (Year 8) 29 elever. Siste time fredag kl. 1430 - 1525. Tett luft i et lite og nærmest overbefolket klasserom. Lavt under taket. I tillegg 9 norske lærere. Vinduene kondensbelagt. Bunkersfølelse hos de norske besøkende.

Fag: Historie. Klassen arbeider med engelsk historie og William Erobreren.

Aktivitet: Lytte til en fortelling og drøfte hvordan en skal lytte og notere for å huske.

Materiale: Læreren bruker en fortelling om en straffeekspedisjon som William Erobreren sendte til York fordi innbyggerne der hadde slått i hjel guvernøren: "The Harrying of the North".

Sammenfatning av timen: Læreren starter med å skrive to setninger på tavla.

  • What is listening?
  • What is the best way to listen?

Læreren forklarer kort at det er forskjell på å høre, lytte og å forstå. Minner raskt om hva de tidligere har arbeidet med: det som skjedde da William herjet i nordområdene. De fleste elevene svarer ivrig. Går så tilbake til spørsmålene på tavla. Elevene får beskjed om hva som er dagens hovedaktivitet: lytting. De skal lytte og notere i en eller annen form mens hun leser fortellingen i vanlig snakketempo. Fortellingen tar 3 minutter og har mange konkrete detaljer. De får 3 minutter etterpå til å arbeide med notatene slik at de kan gjenfortelle historien.
  Ingen klager på at det gikk for fort. Læreren skriver på tavla:

  • What have you remembered?
  • What strategies did you use to remember?

Samtalen konsentreres først om innholdet i historien. Læreren skriver fullstendige setninger på tavla ut fra elevsvarene. De fleste elevene har hendene i været og er ivrige etter å delta.

Debriefing: På spørsmål svarer omtrent halvparten at det var vanskelig å følge med samtidig som de skriver. Noen elever har brukt en eller annen form for visuelt tegnede figurer, noen skriver hele eller forkortede ord, et par stykker får ikke med seg noe. En elev sier at han ikke har skrevet noe, han husker det likevel. "Det er lett !" Læreren aksepterer tilsynelatende dette uten å teste eleven.
  Læreren spør hvorfor det var vanskelig. Elevene har en rekke forslag.

Læreren skriver på tavla:

  • Vanskelig å huske hele historien
  • Vanskelig å få med seg alt samtidig som man skriver
  • Setningene blir meningsløse. Skriver for fort så det blir vanskelig å forstå etterpå.
  • Noen ord var vanskelige å forstå, derfor vanskelig å tegne eller forklare.

Læreren spør ”Hvilke metoder brukte du?” og skriver elevenes forslag på tavla:

  • Lager raske skisser, strekmenn, snakkebobler etc
  • Skriver korte setninger
  • Bruker forkortelser, som i SMS-meldinger eller chatting ( YOU= U, WHY= Y, YRS= Years )
  • Tegner bilder

De får beskjed om å snu arket og prøve igjen. "Gjør det bedre nå og tenk over hva slags metoder de andre har brukt. Kanskje kan dere lære noe av hverandre !" Læreren leser historien en gang til. De får samme tid som første gang.
  Læreren spør om de denne gangen har fått med seg mer. De fleste rekker handa i luften. ”Har noen fått med seg mindre ?” Noen få marker dette. "Har noen endret metode?” Over halvparten av hendene i været. Læreren roser, men selve historiens innhold blir liggende.
  Samtalen om hvordan de har tenkt, hvordan de løste oppgaven og hva de har lært om å lytte er det sentrale innhold i timen. Læreren bruker kunnskap de har fra før om lytting og knytter det til dagens fortelling. Hun trekker fram eventyret om Rødhette og Ulven og elevene har klare bilder om hva den historien går ut på.

Avslutning:

Læreren spør om hva de har snakket om i dag. Hun skriver på tavla:

  • Lytte er ikke det samme som å høre
  • Tegne som notatteknikk
  • Skrive med forkortelser
  • Velge hva som er viktig

Lekse til neste time: Alle skriver en setning om hva de har lært om ” LISTENING”. Timen avsluttes med spørsmålet ” Hva har vi gjort og hva har vi lært”. Skriver på tavla:

”Å høre er ørets funksjon”

"Å lytte er sinnets funksjon”

Kommentar: Timen var preget av høyt tempo, raske skiftninger mellom individuelle skriftlige oppgaver og klassesamtale. Stor elevdeltakelse gjennom hele timen. 2 - 3 elever måtte noe få ganger trekkes inn ved humørfylte, vennlige replikker fra læreren. Til en liten, bleik 12-åring i ferd med å sovne et par ganger, antakelig oksygenmangel... : "Arthur, tune in, tune in! We are talking about listening!"




Tren Tanken Norge