Kausalitet: rapport fra en TT-time

Rapporten Kausalitet forteller hvordan samme materiale ble brukt med lærerstudenter

Skole: Valaskjold ungdomsskole, Sarpsbrog

Klasse: 10. klasse, 21 av 23 elever og en assistent

Fag: Samfunnsfag

Time: 45 minutter

Lærer: Ronald Nolet, Høgskolen i Østfold, TT-NOR. Rapport skrevet av klassestyrer Anne Berit Karlsson, TT-NOR

Emne: Kausalitet. Elevene skulle finne årsakene til en sprengningsulykke og sette disse årsakene inn i en årsakssammenheng (kausalitet)

Oppgave: Hvordan kunne dette skje? Hvem har ansvaret for sprengningsulykken?

Sammenfatning av timen

Klassen var delt inn grupper med tre elever på hver gruppe, en gruppe bestod av fire elever. Gruppene var satt sammen av klassestyreren, og bortsett fra en gruppe, var det rene jente- og guttegrupper. Det var bevisst slik at jentene skulle få anledning til å styre arbeidet selv og si noe. Guttene i denne klassen er ganske dominerende. Gruppene var stort sett homogene når det gjelder faglig kapasitet.

Læreren begynner med å tegne og fortelle historien om sprengningsulykken: Ole og Kari går sammen til skolen hver dag. (Læreren tegner Ole og Kari –strektegninger på tavla). De går hjemmefra (Læreren tegner huset og skriver Home, sweet home på det). Utenfor skolen i skolegården står en lærer og tar i mot elevene. (Læreren tegner skolen, skolegården og læreren med hendene bak på ryggen. Humring fra elevene, og et par elever foreslår at han skal tegne horn på læreren, og det gjør han.) Politikerne hadde vedtatt en og en halv måned tidligere at det skulle bygges en ny gymsal like ved skolebygningen. (Læreren tegner den nye gymsalen og en arbeidsbrakke med to arbeidere.) Det gjenstår litt sprengningsarbeide, fordi det er noen knatter og knaus der. (Tegner dette). Den ene av arbeiderne røker rullings og har fyrstikkene sine i vinduskarmen, for da vet han hvor han har dem. Utenfor arbeidsbrakka ligger det en sekk, forteller læreren….. med dynamitt, sier en av elevene.( Læreren sier at det er riktig.) Ole og Kari kommer til skolen, og i det de skal gå inn i skolegården, ser de at det har kommet et nytt stillas rundt den nye gymsalen. (Tegner dette) Ole ser dette, og i stedet for å gå inn i skolegården, går han bort til den nye gymsalen. Han finner dynamitten og tror det er sigarer. (Humring fra elevene) Ole finner selvfølgelig fyrstikkene og tenner på dynamitten, og det eksploderer. (Læreren bruker kroppsspråk for å illustrere hva Ole gjør og eksplosjonen.)

En elev spør: - Hvor ble det av Ole?

Lærer: - Det kunne jo vi ha snakket om og fått en fin religionsdebatt. Er det noen av dere som er religiøse?

Ingen av elevene svarer.

Klassestyrer: - Flesteparten av dere er jo konfirmert.

Lærer: - Så dere er konfirmert. Hvor blir vi av da når vi er døde?

En elev: - Vi kommer til himmelen.

Lærer: - Du får vente til dommedag. Vi kommer ikke til himmelen med en gang.

En elev: - Vi kommer i alle fall til grava.

Lærer: - Nå var det ikke det vi skulle snakke om.

Læreren fortsetter historien: Skolebygningen ble nokså ødelagt, men heldigvis var alle barna på den andre siden av bygningen, og ingen flere barn røk med, men det kunne godt ha vært det.

Lærer: - Det dere skal finne ut nå – oppgaven deres er :Hvordan kunne dette skje?

Skriver dette på tavla.

Lærer: - Eller mer presist to the point: Hvem har ansvaret for det som skjedde?

Skriver dette på tavla.

Lærer: - Før dere begynner, er det viktig med følgende informasjon. Du kan tenke deg flere mulige alternativ – at det kan ha vært det ene eller det andre, men jeg vil ha en begrunnelse for hvorfor du tror dette kunne skje fordi den som egentlig hadde ansvaret ikke tok dette ansvaret. Her er det mange muligheter, her er det mange mennesker som er involvert. Diskuter dette på gruppene.

En elev: - Kanskje det var Bin Laden?

Lærer: - Ja, - hvis du har en god forklaring – kanskje det var Bin Laden som hadde plassert dynamitten der. Greit, sett i gang.

Elevene diskuterte og noterte. Det var ganske høy summing i klasserommet. En gruppe diskuterte lenge om det kunne være Oles nysgjerrighet. I mellomtiden noterte læreren på tavla:

1. Kausalitet:
2. A: Grunnleggende årsaker
4. B: Medvirkende årsaker
6. C: Utløsende årsaker

Første del av klassesamtalen (utdrag):

Læreren: - Har dere noen forslag?

En gruppe. - Politikerne

Læreren skriver dette utenfor tallet 1.

Læreren: - Nå spør jeg ikke om hvorfor, bare om forslag.

Neste gruppe: - Skolen

Noteres utenfor tallet 2.

Læreren: - Legg merke til at jeg ikke spør om hvorfor.

Neste gruppe: - Arbeidsfolkene

Noteres utenfor tallet 3.

Læreren: - Og da først og fremst – hva heter det?

En elev: - Arbeidslederen

Noteres under arbeidsfolkene.

Neste gruppe: - Ole også.

Noteres utenfor tallet 4.

Neste gruppe: - Læreren

Noteres utenfor tallet 5.

Læreren: - Det er helt utrolig hvor mange forslag det kommer. Flere forslag?

Neste gruppe: - Foreldrene

Noteres utenfor tallet 6.

Læreren: - Foreldrene, ja. Jeg spør ennå ikke om hvorfor. Er da noe jeg har glemt?

En elev: - Kari

Noen små protester fra enkelte elever.

Kari noteres utenfor tallet 7 med tre spørretegn etter.

En elev: - Oles nysgjerrighet.

Lærer: - Hvis jeg skal diskutere filosofisk med deg, er jeg enig – at barns grunnleggende nysgjerrighet har noe med dette å gjøre. Men hvis jeg sier at det kanskje er flere som har ansvaret her, og det ser vi jo. Jeg har fått åtte forslag, nå ja, syv hvis vi tar bort Kari. Vi tar bort Kari. Kan en jente på syv år ha ansvaret?

Pusser ut Kari.

Lærer: - Hvis jeg skulle si at noen årsaker er viktigere enn andre og at noen årsaker medvirker til at noe skjer og at noen er selve lunta, så spør jeg dere: Hvis dere skulle begrunne forslagene, og dere satte dem inn i kausalitet som betyr årsakssammenhenger – sammenhengen mellom forskjellige årsaker – det deles inn i tre – grunnleggende årsaker dvs noe som er helt nødvendig for at noe skal kunne skje – medvirkende årsaker dvs årsaker som virker inn på hendelses-forløpet og utløsende årsaker... forstår dere da hva jeg snakker om?

Etter litt frem og tilbake mener elevene at de forstår.

Lærer: - Da går jeg ut ifra at dere forstår. Da ber jeg dere diskutere i gruppa hvilken kausalitet/årsaksammenheng er de mest viktige for hvem, hvor. Diskuter i gruppa hvilke av disse (forslagene) er de viktigste.

Det var god aktivitet på alle gruppene. I mellomtiden noterte læreren Byggefirma utenfor tallet 7.

Andre del av klassesamtalen (utdrag):

Lærer: - Noen må straffes for dette. Noen har gjort en gigantisk feil. Tenk dere oppslaget i Sarpsborg Arbeiderblad: ”Ole sprengte seg selv og to arbeidsfolk i lufta. Den ansvarlige må straffes”...Hvem? Da jeg fortalte historien, ga jeg noen informasjoner som det er viktig å ta stilling til. Sa jeg noe om at arbeidsplassen var sikra?

Elevene: - Nei

Lærer. - Er det noen lov om at man må ha det?

Elevene: - JA (høyt og nærmest unisont)

Lærer: - Ja, og har dere lagt merke til det at skal man sprenge, så skal man ikke sprenge i skoletiden med mindre det er sikra?

En elev: - Det kan jo hende at de ikke hadde tenkt å sprenge i skoletida.

En elev: - Det må jo være arbeidslederen, dynamitt skal man jo ha under oppsyn.

Lærer: - Helt enig.

Læreren tegner en pil fra arbeidsfolk og arbeidsleder til grunnlegende årsaker.

Lærer: - Et veldig godt resonnement. Den grunnleggende årsaken må være arbeidslederen – mangelen på sikring. Men det er også noe som har medvirket til det som skjedde. Hvem har medvirkende ansvar her?

En elev: - Politikerne

Lærer: - På hvilken måte da?

Elev: - Det var de som satte i gang arbeidet i skoletida.

Lærer: - Vel, vi gir politikerne skylda for alt. Det er kanskje lurt, men nødvendigvis ikke riktig.

Elev: - Det var sikkert dem som hadde bestemt at det skulle sprenges der. Arbeidsfolk går ikke rundt og sprenger.

Lærer: - Ja, da kunne vi ha sagt arkitektkontoret også da.

En elev: - Det kan jo være et kommunalt firma som har sprengt.

Lærer: - Dersom det er det, er jeg enig med deg at det er politikernes ansvar.

Tegner en pil fra politikerne til medvirkende årsaker

En elev: - Skolen er da en medvirkende årsak.

Læreren tegner en pil fra skolen til medvirkende årsaker

Lærer: - Ja, absolutt. På hvilken måte da?

En elev: - At dem lar elevene tælle av gårde, og at dem lar skolen gå når dette ikke er ordentlig sikra.

Lærer: - Ja, skolen skulle ha sagt ingen undervisning med mindre dette er avsperra. Barna skal ikke ha mulighet til å komme i nærheten av dynamitt. Men, det er helt riktig at det er arbeidslederens ansvar at dynamittgubber ikke slenges rundt omkring. Ole er i alle fall en årsak her. Hvilken årsak er Ole?

En elev: -C – den utløsende.

Lærer: Yes

Tegner en pil fra Ole til utløsende årsaker.

Lærer: - Det var Ole som faktisk gjorde dette her. Hvilket ansvar har læreren her?

En elev: Medvirkende

Læreren tegner en pil fra læreren til medvirkende årsaker.

Lærer: - Ja. Noen andre klasser som jeg har vært i, mente at læreren var den hovedansvarlig. Han så åpenbart at Ole stakk av. Han har et ansvar for å ta Ole og få ham på plass. Jeg er mer enig med deg, hans ansvar er mer medvirkende.

Hva med foreldrene? De burde vel ha lært Ole å ikke stikke fra skolen – og ikke leke med fyrstikker.

En elev: - Å ikke prøve å røke heller.

Lærer: - Ja, å ikke prøve å røke sigar heller. Foreldrene har et ansvar, hvilket ansvar ville du ha lagt på foreldrene?

En elev: - Grunnleggende

Lærer: - Du ville ha lagt grunnleggende (ansvar...)

Tegner en pil fra foreldrene til grunnleggende årsaker, men setter et kryss over pilen.

Lærer: - Men jeg ikke enig, for foreldre har ikke alltid oversikt over hva dere driver med, eller? Gjør dere alltid det foreldrene der dere om?

Elevene: Nei

Lærer: - Det er faktisk en del av det å vokse opp altså.

Det ringer ut til friminutt.

Lærer: Dere har lyst på pause nå?

Mumling fra elevene.

Lærer: - Men det er bare fem minutters friminutt, for kort pause. Dere har bare så vidt kommet ut, så må dere inn igjen. Så vi fortsetter. Forstår dere hvor viktig det er å skille årsakene fra hverandre? Hvor betydningsfullt det er å ikke bare skjære alle over en kam. Så når USA vil legge skylden for det som hendte i New York 11. september på Afghanistan og Bin Laden, glemmer de å se på årsakssammenhengene. De ser ikke på årsaken til at Bin Laden, hvis han har gjort det, driver med sånt. Et menneske er ikke suicidal i utgangspunktet, men kan bli det drevet av politisk- eller religiøs fanatisme.

Klassestyrer: - Hvor mange forstod ordet suicidal?

En elev. - Å ta sitt eget liv – to suicide

Lærer: - Riktig, en suicidal er en selvmordskandidat. Det er ikke så mange som er det i utgangspunktet. OK – fikk dere med dette nå? Dere forstår betydningen av årsakssammenhengene. Så fra nå av bruker dere disse begrepene. For eksempel på videregående skole må dere si til læreren: ”Lærer, du er ikke ferdig, du må presisere om disse årsakene er grunnleggende, medvirkende eller utløsende.” Og så vil læreren bli slått ut.

En elev: - Han blir suicidal

Læreren ler.

Lærer: Nå må dere huske det her, hvis dere for eksempel kommer opp i eksamen i samfunnsfag. Briefe litt overfor sensor.

Læreren begynner å pusse ut på tavla for å gjøre klar til neste TT-strategi. (Mysterier med bruk av historien om Flyktningen)

Vurdering av timen:

Jeg synes at timen fungerte godt. Ronald er en god storyteller. Med sin mimikk, kroppsspråk, gode fortellerevne og tegninger på tavla, hadde han elevene i sin hule hånd. De var engasjerte og fulgte godt med. Selv elever som ellers har vanskelig for å holde på konsentrasjonen, holdt fokus på Ronald og det han fortalte. Dette bidro til at alle hadde fått med seg historien, som igjen bidro til at det ble gode diskusjoner og meningsutvekslinger på gruppene. Elevene kom med gode forslag til oppgaven, og de beveget seg til et høyere nivå ved å sette årsakene inn en årsakssammenheng. I siste del kunne nok elevene blitt gitt muligheten til å være mer aktive. Her kunne læreren bedt dem komme med forslag til hendelser hvor de kan bruke det de nå har lært om årsakssammenhenger og kanskje ha brukt de nye årsaksbegrepene på et av forslagene som forhåpentligvis hadde kommet. Det elevene lærte i denne timen, vil de få bruk for i samfunnsfag, men også i andre fag som arbeid med ulike tekster i norsk. Det å kunne se årsakssammenhenger vil bli et nyttig redskap for elevene i skolen og utenfor skolen.